Singapore(rich?)

Etter ca 9000 timer med fly og lite søvn, landet vi endelig. Varmt som fy....

Lasse på førse stopp. Gardemoen

Men man skal ikke klage. For med tanke på været som har vært i Tr.heim den sisten tiden, er alt annet bra.
Vi startet vår reise med å stå opp kl 08:00 på Onsdag 1/8. Fly fra Tr.heim til Oslo. Så ca 6,5 timers tur fra Oslo til Quatar. Der måtte vi vente i 2 timer til neste avgang til Singapor. Vi kjente at NÅ måtte vi sove. Ut av det blå snakket vi plutselig om hvor utrolig godt det hadde vært å sittet på Buisness Class og opplevd litt luksus. For bak det berømte forhenget har få av oss sittet. Idet vi sjekker inn som noen av de siste som skal avgårde, sier damen i skranken: "you have been upgraded to Buisness Class"..... WTF!!! Erin skjalv litt i stemme og stammet fram ett "eeeh....okey?" Vi smilte til hverandre og lurte på om dette var virkelig. Vi turte ikke å ta noe for god fisk før vi kom ombord på flyet. Å DÆVEN DØTTE MÆ TA!! Der var vi plasser midt i flyet med alt man kan tenke seg av luksus ombord ett fly. Det berømte forhenget er nå en saga blott... Allered før vi hadde rukket å sette oss fikk vi spørsmål om vi skulle ha noe å drikke. Og slik fortsatte det. Etter litt info om hvordan man skulle betjene alt av elektronikk som egen Touch-skjerm (eller fra fjernkontroll) + hvordan man skulle gjøre om recliner stolen sin til seng, var vi på vei. Eller....neida. Så fikk vi egen pysjamas, parfymer og kremer, sovemaske +++ DA var vi på vei ;) Kan vel med hånden på hjertet si at dette er den mest behagelige flyturen i manns minne. Plutselig var man i Singapore.

Som alle kanskje vet så er de hakket strengere på div medbragt av tax-free i dette landet. Og jeg hadd jo såklart kjøpt med bittelitt over kvoten av snus. Ca 3 ganger for mye.... Erin mente dette gikk helt fint og at de sikkert ikke kom til å sjekke oss. "Esscus meh, mistah mistah, - lemmeh sih yo baghs" ....selvfølgelig ble vi stoppet. Første jeg tenkte at nå går all snusen rett i dass og evt i bot kom til å forandre turen til livnæring på vann og ris. Men nok en gang smiler lykken den kjekke bi. Sekken jeg IKKE hadde lagt snusen i skulle gjennom scanneren. Med ett NO PROBLEMO og Thank you,Goodbye kom jeg gjennom, med snus :)

Regnskur og kartlesing

En 15min taxitur til Bedok og vi var framme til Jan Tore og Kirstin, Magnus og Axel. Der overnattet vi ett par dager. Etter ca 32 timer med reise (hvis man da selvsagt inkluderer alt av ventetid og når man sto opp) var det ikke særlig mye futt igjen i kroppen. Første dag endte med litt skravling over ett par øl før vi tok kvelden. Første dag var vi turister delux med guidet busstur og spasertur i sentrum (Bugis).Utrolig mye å se i Singapor. Man kan godt bruke en langhelg uten å rekke over alt man vil få med seg. Men er absolutt verdt hver eneste SingiDollar. For ikke å nevne mat. Går du sulten i denne byen er du sammenskrudd meget feil.

Lasse trudde han hadde kommet til gamle "Kanalen" i fjorgata.

Etter sightseeing på egenhånd dro vi hjem for en kjapp dusj å dro tilbake sammen til byen sammen Jan Tore. Han dro oss med på en lokal Thaisjappe med kraftfor som fikk Ola Normann( dvs Lasse Berg) til å utvide horisonten inne matkultur. Meget, meget bra! Deretter var vi tørst på øl og truen gikk selvsagt til Marina Bay Sands Hotel. Ett must for alle og enhver. Drinker som koster ei arm og en tarm, men med en utsikt som ikke noe annet kan måle seg med. SJUKT! Men for backpackere på budsjett holdt det med den ene drinken for så å komme seg videre til noe mer lokalt og prisvennlig. Irsk pub med live musikk først, før vi endte vi opp på en bar med Cowboy tema...ellernoe. Der runget Vassendguta og DDE over anlegget. Føltes nesten ut som vi var hjemme i "byen" igjen. Etter ett par skål så kastet vi blikket litt rundtomkring i lokalet og skjønte at vi var ikke på en helt vanlig bar. Regner med dere skjønnet hvor vi endte opp :P
Vi kasta i oss øl'n og ble enige om at det var på tide å dra hjem. Skulle man få noe ut av neste dag er fylla en dårlig deal.

Thai

Øl på Marina Bay Sands Hotel

Utsikten

Lørdagen ville Kirsten overbevise Erin om at Kina-mat er noe av det bedre man spiser. Så de inviterte oss på lunsj (Dim Sum) i Chinatown. Der var det aller meste av kultur,servering og mat i god gammel Kina ånd. Ikke alt smakte like godt, men det meste var over alle forventinger. Deretter dro vi ned til Clarke Quay og spaserte langs elvebredden før vi tok oss en kopp kaffe. Prøvde også en øl på ett mikrobryggeri mens Axel badet i fontenen :) So far so good....men Erin ville møte sin venn Jab som hun møtte forrige gang hun var ute og reiste. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn som så. Etter å ha meldet med hverandre på facebook gikk det til slutt over på sms. Ikke at det hjalp særlig :P De ble til slutt enige om å møtes på Dempsey Hill (noe som viste seg å være ett kækse strøk). Vi hadde ikke spist siden lunsj og var sulten nok til å sluke ett Smalahåve om det var så. MEN vi måtte jo komme oss dit å møte Jab først. Etter en omvei og 45 min i taxi var vi der. Han skulle møte oss halv 8 og det var om 10 min. Men som det ofte er i Singapore, var han i en Traffic Jam. Det endte opp med at vi bare satte oss på den nærmeste resturanten/cafe'n og kjøpte oss Pizza. Noe som smakte som fis på gammelt knekkebrød. Den eneste dårlig maten vi har fått servert:( Vi bestemte oss får å betale å dra til h... hjem med en gang. I det jeg er inne og betaler kommer Jab omsider. Så Erin fikk en kjapp catch-up og jeg fikk endelig møte krabaten jeg har hørt masse om. Utrolig trivelig fyr og stemingen ble straks mye bedre. Synd den ble litt for kort, men vi måtte hjem for å pakke sekken igjen.Tidlig neste morgen ventet Bali på oss :)

-Lazi-

Lasse-bilde

Raffels hotel

Marina Bay Sands Hotel

Egen vifte på barnevogna funke bra

Bugis

Tror det er meninga at skiltet skal være på norsk

Chinatown

Dim Sum