Indo In My Hart

Home@36, Lasse gjømmer seg

Vi landet på Bali flyplass midt på dagen og det var strålende sol og perfekt vær. Hadde kjent fra kvelden før at jeg ikke følte meg akkurat så bra, litt feber og tett i pappen. Vi hadde planlagt lite om hva vi skulle gjøre på Bali enda, så passet bra at vi bare skulle ta det med ro en plass til jeg kom meg ordentlig på bena igjen. Vi traska ut av flyplassen, og jeg tenkte å forhøre meg litt om hvor vi burde dra mens Lasse var på do. Uten å helt ane at jeg var for LENGST ute av gamet, trudde jeg på en taxi-sjåfør at han skulle kjøre oss til et stille sted. JADDA, dette skulle han fikse! Vi kjørte antageligvis 5 min fra flyplassen mot Kuta (ja, kaos-Kuta, helt riktig), og han slapp oss av inn i ei side-gate. HER kom gamle Erin heldigvis tilbake. "Dis good room, good prise" sa sjåføren, og jeg sa nei. "No value for money!" sa jeg oppgitt, og Lasse var enig. Så vi stakk, og bestemte oss for å starte letinga sjøl. Mer tett jeg ble i nesa, mer frustrerte ble jeg. Etter å ha satt oss ned på ei internett-sjappe som lasta 1 side hvert 10-ende minutt, sa vi takk og farvel og slengte oss inn på et finere hotell i luksus-strøket Tuban. Nok får være nok. Rommene var ikke nye her (Home@36), men kule nok og greit for meg som var syk.

Is-te, nam nam

Tempel/Restaurant

Kjørte til legen på kvelden og fikk konstantert at jeg hadde URTI (Upper Resperatory Tract Infection). Ikke vet jeg hva det er, men jeg hadde no halsbetennelse, hoste og snørr i nesa. Fikk 4 forskjellige medisiner som skulle gjøre susen, og det hjalp med antibiotika. MEN, siden jeg nå var konstantert syk på ordentlig syntes jeg det var på sinn plass med litt luksus. Så vi dro rett til det nærmeste og fineste hotellet i området og sjekket inn! Woop woop! Sun Island var et maaaagisk hotel med baseng, nydelige rom og skjermet fra kaoset rundt i området. PERFEKT! Så her skulle vi kose oss til jeg ble frisk. På kveldene tusla vi litt i gatan og kjøpte oss ting vi trengte, og ikke trengte. Var ikke langt ifra at Lasse kjøpte seg en shaolin-munk strå-hatt, men det får da vør grenser ;)

Bemanninga på hotellet hadde jo fått snusen i at jeg ikke følte meg så bra. Så når Lasse stod ved resepsjonen og spurte om WiFi, kom det fra mannen "Are you married?" og Lasse smiler å sier nei. Men da spør mannen "But she pregnant?" Jeg vet jeg har lagt på meg en del, og at de kunne dra den slutninga... Men hvA svarer Lasse? "Yes, she is" og stor-gliser. Han kjem tilbake til meg for å fortelle den gode nyheten om lureriet sitt, noe som aldeles ikke falt i god jord. Og takk til den spøken der ble jeg behandlet som invalid resten av oppholdet. Spurte jeg resepsjonisten om hvor en ting lå, fikk jeg uansett " No, no, you not walk there,take taxi. You take care of baby".
Og Lasse flirte.

Utenfor Sun Island

Boardwalk Tuban

Favorittrestaurant

Luxus med laptop på tur

Lasse koser seg med en ananas

Jeg har vært innom på Bali/Kuta rundt 4-5 ganger før, men aldri i high-season. Så forventet et stappfult og kvelende sentrum nå når det er ferietid for alle i europa. Men det var overranskende lite, og stemninga var relativt rolig. Det bynte å ta seg opp etter 4 dager, så etter 5 dager ved bassenget og på stranda så ville vi starte scooter-ferden oppover kysten. Vi forhandla frem en god pris for to scootere, og så var vi i gang. Første stop var ved Tahna Lot, et tempel som står i vannet ute ved vest-kysten. Jeg lo så jeg gråt hele veien opp dit. Lasse på den lille røde scooteren sin med knea nesten oppunder haka og hjelmen som så ut som ei blå bowlingkule. Brum brum.

Tahna Lot var proppa full med turister, så vi så serverdighetene og tok oss en matbit, kokosnøtt og stakk. Fant ut at vi skulle ta oss en tur til Balian, noe som er en av de bortgjemte perlene for surfere. Likevel om vi ikke er stor på surfing tenkte vi at det måtte vært en chill plass, og Carina og Kristoffer var her for 3 år siden og ble surfe-pro's ;P Vi glømte att kartet på restauranten i Tahna Lot, og ikke hadde vi Lonely Planet med kart i heller. Så dette skulle bli interessant... De første to timene gikk vi rett og slett på magefølelse, og så måtte vi starte å stoppe å spørre.En time eller to senere kom vi til et liiiite skilt som det stod "Balian Beach" på og pekte innover en liten vei. Innover en krokete vei med palmetrær og åkre, kom man omsider ned til stranda. Det ble veldig innlysende at vi hadde kommet rett. Store bølger brusende inn på ei grå strand, vakker utsikt og en liten beach-bar der surfere satt slappa av etter en dag i bølgene.
En gammel mann prøvde å selge oss et råttent rom litt oppi skråninga. Mørkt, skittent og med ei vifte som så ut som den hadde vært å kjørt seg en runde i krigen.Vi takka vi pent nei og scootra oss lenger oppover. Fant "Surya Homestay" lengre oppi gata, pene og rene rom med himmelseng og myggnetting. Lett! Vi slengte oss i dusjen og deilige dager på Balian var startet.

Tahna Lot

And Tahna Lot

And Tahna Lot again!

And Coconut te slutt

 Dagene gikk på å farte litt rundt, se på utsikta og drikke øl. Dette var en meeeget rolig plass (ikke at det ikke passa oss), men ble veldig stille etter hvert. Vi kjente at det røkka litt i
reisefoten, så vi bestemte oss for å dra videre til Ubud etter et par dager. Vi sa hade til den søte dama på homestayen vår og krusa avgårde. (fortsettelse følger etter bildene)

Utsikt fra homestay

Treningsøkt på mårran

Balian Beach

Tror det er mulig å gifte seg akkurat her ;P

Legg til bildetekst

"Treng ikke solkrem bare for å cruse litt rundt sjø, Erin"

Surya Homestay

Syltetøy med e-stoff?

Kompis i taket, +15 fler ;)

Trafikken her på Bali er vel det man kan kalle ekstrem til tider. Men man får fort taket på det. Jeg ble no lurt av gubben som i leide scooterene av at jeg ikke trengte skjerm på hjelmen, noe som har resultert i at jeg har tygd fluer
hele veien. Men men, penger å spare på mat det ;P Det var IKKE lett å finne frem til Ubud, men vi hadde fått med oss et kart (heldigvis), og da jeg fikk friska opp indonesisken min, var vi på vei... Flere ganger...
Og så måtte vi stoppe igjen. Etter 2 million fluer tygd og med et sammenpressa haleben ankom vi Ubud. Skulle ikke tro at jeg huska hvor jeg faktisk bodde for nesten 3 år siden, men det gjorde jeg vettu!!! Datadada! Overnatting med svømmebasseng, JATAKK! Ubud er den autentiske Bali. Kulturen, musikken og maten er prima! Og musikken fikk vi bedre kjennskap til. Det de kaller "Baliniese Traditionel Music" er gonggonger og zylofoner som (på en måte) er stemt til toner, som de slår på
rytmisk på samme tid. Men når noen ØVER seg på å bli flink i dette, minner det STERKT om vill denging på kopper og kar. Og i et helvettes te volum. Koselig at naboen vår skulle øve seg i 12 timer kvelden vi ankom da :/ Det var umulig å slappe av, og vi kunne bare GLEMME å sette på noe musikk fra pc'n. Vi prøvde ja, men ga opp. Vi kjøpte oss ei flaske vin og noen øl og satte oss på balkongen og nøt bråket. Og flirte en liten skvett ;) Kom fort i kontakt med naboen vår Lui fra Kina, og han sa ikke nei takk til en pils. Etter litt røl, ville vi gå å se om det fantes noen pub åpen, klokka hadde blitt tråss alt 12. Så vi endte opp på en plass som stengte etter en halvtime.  Men ingen problem, det var noen lokale Balinesere som
satt igjen. Så her ville vi lage fest! De hadde med seg Arak (indonesisk brennevin) og vi kjøpte øl. Så det susa i Bob Marley, drikking og fliring utover natta. Lasse dro fram snusen sin og ba på en "prella" til de lokale. De virka meget skeptisk først, i mistanke om at dette var noe sterkere og ulovlig, men etter nøye forklaring at det var tobakk, så ville de fleste smake. Boss (sjefen på baren) forklarte om balinesisk tyggetobakk og trodde det var det samme. Men jammen fikk han seg en overraskelse. Snusen spruuuta ut av kjeften hans og han uffa seg noe fryktelig. Vår kinesiske venn ble uvel av snusen og dro hjem, og sent på natta tok vi farvel med våre nye indo-venner og traska hjem. Vi sovna fort til den idylliske lyden av gekkoer og Lui som kasta opp.

"Æ e litt bakert æ" våkne jeg av neste morgen. Lasse kjente nattens strabaser, og det gjorde jammen jeg og. Det ble en daff dag med lokal indo-take away og bading i bassenget. Kjøpte meg laffe-bukse (endelig i mitt rette backpacker-element igjen!) og så møtte vi vennene våre fra kvelden før. Boss hadde vært til broren sin som var bonde og henta lokal tyggetobakk som Lasse skulle få. Utrolig snilt!

¤E¤

Everybody say "GUNNAR!"

Snus til alle....

.....og snus til Lui

Pils så og si MIDT i risåkeren

Pizza får man faktisk her og!

Boss og Lasse med Macco (indinesisk tyggetobakk)