YATTA!!! Japan

Vet ikke helt hvordan man skal prøve å forklare dette landet.Vi landet på Narita Airport tidlig morgen med sol og pent vær. trøtt i trynet etter en lang dag i forveien (ref forrige blogginnlegg) men med en mage som hylte av spenning! Eller var det mat? Uansett så måtte vi først ta ett tog inn til sentrum og til hostell'et vi skulle bo på. ALT, og da mener jeg ALT, av skilt og informasjon står på Japansk. Hvis du er så heldig å ser noe skrevet med normale bokstaver på engelsk, så er det hæla i taket og full fest. For det er ikke ofte! Men med litt gloser som "Sumemaseeeeeeeen" (unnskyld på norsk) så kommer man langt :) Vi fikk lurt oss med ett tog og ankomm holdeplassen 80 min senere. Den lufta/lukta og synet som slo oss var over alle forventninger! Frisk og ren nordisk luft. HÆLI! Pluss at man skal gå noen dager før man finner søppel i gata. Det finnes nemelig ikke. Helt sykt! Men det som kanskje er enno mer merkelig er at det nesten heller ikke finnes søppelbøtter.
All søppla blir bare blir borte....

Vi hadde booket 3 dager først i Tokyo,
så hver dag var det på med joggeskoa og kjappe seg ut for å suge til seg alt man rakk av denne hærligheten av en by. Ved å bare valse i områder som Shibuya,Akibahra og Harajukan så kommer smilet uten at du vet det. Neon-skilt,butikker,spillehaller og resturanter er overalt! Når vi sier ting er stort i Tr.heim så gange det med en million (overdriver ikke...joa. men litt sannhet er det ;) )så nærmer du deg denne byen. Det ender opp med at man bare går omkring å ser på ting da alt blinker og lyser mot deg. Heilt shjukt kult! Men som sagt så er nesten alt av skilt på japansk. Så du vet ikke helt hva du står å ser på. "Arti læll" som vi sier!

Noe som vi fant ut var en liten utfordring, var mat. Få resturanter har noe form for engelsk meny, men til gjengjeld så har de alt av retter på display utenfor resturanten sin. Hjelper litt men du vet fortsatt ikke helt hva du evt bestiller da matvanene er "litt" annerledes hær. Men mat kan disse folka. Ingenting vi bestillte oss hær nede har smakt besj. Så klapp på skuldra til Japan!

Vi var smarte nok til å fikse oss med 7 dagers togpass før vi kom hit. Noe som kom meget godt med da planen var å få med seg Kyoto og Nara som ligger ca 3 timer unna Tokyo. Det med Japanske Shinkansen tog selvsagt. Tror det tok 8 timer med buss :P Helt genial måte å reise på. Lydløst,komfortabelt,masse plass og ikke minst raskt som ett hælvett:) I Kyoto ble vi litt ubesluttsomme og endte opp med å tilbringe 4 dager. 2 av de på ett hotell med japansk stil over rommet. Dvs at man sover på gulvet på Tatami matter.
Men det var helt perfekt:) En litt annerledes by enn Tokyo da det er stappfullt med tempel og shrine's hær.
Uansett hvor du skal i denne byen ender du opp på ett tempel eller shrine. Skal du på 7/eleven for å kjøpe brus men går feil...BAM!!!!... Temple. Men det skal sies at noen av disse byggverkene er arkitektur av ypperste klasse. Beliggenheten og omgivelsene på de er også helt magsik. Du føler faktisk du hopper noen år tilbake i tid på enkelte av disse områdene. Men etter x antall tempel så blir man litt mettet. Men vi passet på å ikke gå på den smellen å se ALT av ALT.

30min med toget sørover ligger Nara. Det er byen som var den første hovedstaden i Japan. Hær er hus og byninger litt lavere enn de andre plassen vi har sett. Som du kanskje gjettet har det ett tempel eller to hær også;) MEN...det som vi håpet å få med oss i denne byen, var en stor park. Vi hadde lest at hær kunne man se rådyr. Det er jo ikke akkurat ett dyr som vi ser så ofte, så vi håpet at vi kanskje fikk sett en eller to hvis vi var heldige.... Vi hadde leid oss sykkler av gubben som dreiv guesthouse'n vi bodde på og skulle bare innom....du gjettet riktig;)....ett tempel, før vi dro til reinsdyrparken.

Men der, akkurat i inngangen av tempelet lå det to små reinsdyr. Ivrige som vi var fiska vi fram ett kamera på 2 sec, for dette skulle på film! Det viste seg at disse var meget vant til mennesker og Erin fikk kose litt og vi fikk bildet vårt. Fornøyde med hva vi hadde sett sykklet vi videre mot parken i håp om å kanskje se flere. Denne parken ligger like ved....Jepp!...ett tempel, som er ett av de største og mest populære i Japan. Så du kan tenke deg det var litt folk der på en lørdag. Men det som kanskje kom som ett større sjokk var at det var like mye reinsdyr som folk der!!! De var overalt! De var på nippet til å gå over fra koselige "små" kosedyr, til å bli plagsomme skadedyr. Fantes ikke redde for mennesker og folk måtte jage de ut av de små butikkene sine de hadde live ved parken. Andre derimot sto å matet de med riskjeks, for så å bli stanget til når de ikke fikk mere. Så det var ikke så veldig rart at de ikke var redde folk når de ble foret av turister dagen lang :P Men det skal sies at uansett om bildet i hodet vårt ble litt knust, så var det fortsatt ett meget spesielt og morro syn :)

Nevnte jeg at folk er seg selv fullt ut i dette landet? Glemte kanskje det, men til lesers informasjon, de er det. Med GLØD! Har ikke helt skjønt greia med at enkelte synes det er ok å sitte i en park/cafê å bare se på folk og livet. Skjønner greia nå. I en smal gate i Harajukan kan man lett bruke en dag på bare å se på folk. Kostymer eller bare bekledning av allskens ser du hær. Fra en liten jente som ser ut som en 16år gammel prostituert til en pirat som det ser ut kommer rett fra filmsettet i Pirates of the Caribbean (japansk versjon da såklart) Frisyrer som ikke ligner grisen, eller superhip new-wave cut som ligner ett eller annet idol hær nede. Men det som tar kaka er klær og acessories hær. Det går liksom ikke helt an å forklare, må bare oppleves. Min mor lærte meg at det er stygt gjort å glo på folk, men den dret jeg en lang mars i hær. Alt for my sprøe folk å se :)

Hørte jeg noen rope karaoke? Hells yes! Finnes rett rundt hjørnet og er fliring! :) For de som ikke vet det er dette en meget populær greie i Japan. Skyskrapere fulle av små private rom med en sangbok like tykk som gulesider. Dette måtte selvsagt prøves! Første gang var under kontrollerte former med bare oss to. Andre gang, ikke helt sånn. Da ble vi med en ung herremann fra Sveits på runde. Han snakket såppas godt Japansk at han fiksa en deal på ca 3000yen per pers for rommet fram til kl 5 på morgenen. + All you can drink!!!
Det endte selvsagt opp med allsang og hæla i taket, men kl 02:30 var vi kaputt. Den gode gammle rølpe-synginga slo til og vi fant ut at seng hadde vært magisk nå. Det som var litt strek i regninga var at vi skulle reise til Manila dagen derpå. 5 timers flytur på turbulenshælvett av ett fly med bakrusnærver = hoill på å shit me ut i boxern! Erin derimot....sov som en stein

10 dager i Japan er rett og slett for lite etter min mening. Litt dyrt å bo, men mat og drikke kan man få for en kurrant penge bare man ikke velger de aller hippeste plassene. Så til alle som tror Japan er en av de dyreste plassene å feriere, check again! Anbefaler alle på det sterkeste å vurdere en tur til dette fantastiske landet! :)

Malay-La

Nammings

Klokka 22.00 stod vi klar på perongen i Jogja for å ta nattoget til Jakarta. 8 timer skulle det ta, og etter vår erfaringer fra før, var togene i Java som regel i rute. Dette var vi avhengig av også, siden flyet vårt dro fra Jakarta morgenen etter. Vi satte oss godt til rette i 1.klasse, og det var meget så behagelig. Men det som kjennes behagilig ut å ligge henslengt i, er ikke nødvendigis godt å sove i. Jeg sov i noen timer, men det ble ikke mange blundene på Mr.Berg. Ei koselig dame forklarte oss hvor fly-bussen gikk fra i Jakarta, og turen til flyplassen gikk nogenlunde smertefritt ( 240 mygg svirrende rundt oss). Flyet var faktisk i rute, og to timer senere stod vi på   Malaysisk jord. Den internasjonale flyplassen i Kuala Lumpur har gått igjennom litt av en renovering siden jeg var der sist. De hadde flere avdelinger, og jeg kjente meg ikke igjen i heletatt. Men den beste nyheten var at vi gikk på ett NORSKT bakeri! Vi gnidde oss i øynene og kunne ikke tro det. Etter 15 timer med reising, og nadas mat, fikk vi jafset i oss en deilig fersk sandwich fra "Norge" :) Den var vel ikke HELT norsk, men gjorde susen! Vi brumma inn til sentrum med flybussen og trasket videre til hotellet vi hadde bestilt gjennom agoda. Å bestille hotell og div gjennom agoda og booking.com er nemlig billigere i Malaysia enn å dukke opp på døra. Der ventet oss ei deilig nytt rom med A/C + en laaaang dupp :)

KL er en by som har så og si alt man vil ha. Shopping, party, kultur og natur. Og ikke minst mat, fant vi ut ;) Vi bodde ikke langt fra China-town og Little India, så vi traska mange gater gjennom flere "land". Vi ble litt turister i KL, og dro til Batu-Caves. Jeg ville få en forklaring på røytinga mi (Ja, mista nesten 50% av håret mitt), så ringte Europeiske Reiseforsikring. De fiksa time til meg på det internasjonale sykehuset rett etter helga, så vi ble i KL noen dager til. Vi hadde en bedre middag på Petrona Towers og tusla i shoppingområdet Bukit Bintang på dagtid. Av alle plasser jeg var nødt til å kjøpe meg klær, så ble det H&M ;)

Penang gatelangs

Vi bestemte oss fort for å dra opp til Penang. En øy (som har bru til seg) og mest kjent for maten sin og den engelske kultur-arven den har fra den gang den var en engelsk traiding-koloni. 6 timer med buss så var vi der! Pis åf keik for oss som nå var vandt med svært lengre distanser ;) Dagene våre i Penang brukte vi på å spise og å se på mye byggverk. Høres kanskje litt kjedelig ut, men maten var ekstreeeeeemt spennende og GOD. Vi spiste på gata, restauranter og favorittplassen ble Red Garden som hadde alle slags mat-sjapper du kunne tenke deg. Det var som et stort fest-telt omringet med alt fra kinesisk mat, sushi, grillmat, thai-mat, filippinsk mat osv osv osv.... Man satt i midten og bestilte mat fra hvor man ville. :D men hver kveld kl 9 stakk vi av, for da var en asiatisk verson av Sputnik som kapra scena og sang gamle danseband slagere... ;) Vi følte etter 5 dager at vi hadde NESTEN fått nok grillet hummer og alskens lekre retter, og lengtet etter stranda. Ja, vi syntes 20 dager med storby-liv var nok, så ville krysse landet for å kaste oss på stranda. Vi fikk beskjed av flere buss-selskap at ikke bussen gikk til Perhentian Islands lengre, for monsoonen hadde kommet tidlig i år. Malaysiere er arti når de prater. De kaster på en "la" på slutten av alt de sier. "See you tomorrow-la", "you welcome-la" "no busses to Perhentian-la" osv... Men vi fant no noen som kjørte, og vi tok sjansen.

Sugar Wreck

Intet annet enn sol og skyfri himmel var å se på Perhentians.Vi bodde på Perhentian Kecil (den lille øya, Kecil betyr liten på malay), hos Ewan og familien hans som hadde bungalower og en restaurant. Vi fant fort ut at dette var desidert den beste plassen å bo, og til best pris. Malaysia er kjent for å være infisert med budbugs, og jeg fortalte Ewan om mine tidligere opplevelser. Han kunne fort garantere at jeg var trygg der, til min store glede :) Strøm har øye bare på nattes-tid. Så når bungalowen vår nådde rundt baker-ovn temperatur på morgenen, var vi fort opp og ut. Vi lå langflat på stranda de fleste dagene og bare nøt livet. Strendene var hvite og havet turkist. Og gleden var stor over at vi så ingenting til regntid utenom en kveld eller to! Vi dykka et par dager, et dykk som var MEGET spennende. Sugar Wreck, en 90 meter lang båt lastet med sukker som sank utenfor Perhentian i 2001. Vi har vært ganske bortkjemte med dykke-forhold der vi har vært til nå, så det var en ganske så stor forandring å komme til Malaysia og dykke. Med 3 meter sikt var det ganske skummelt der ei vending, men store, sterke, tøffe Lasse holdt meg i handa, og da gikk det bra :)  Vi var på en snorkletur dagen etter og så en skilpadde som var like stor som Lasse. DET var cool det!

Lasse kulen under parasol'n

Ellers kosa vi oss på kveldstid med film på stort lerret, fersk grillmat fra sjøen og avslappings til de tusen. Vi starta allerede litt planlegging av våre 11 dager i Japan, for det var mye som skulle oppleves! Vår siste kveld tenkte vi å kose oss med litt vestlig mat, som f.eks pasta bolognese nede ved en restaurant på stranda. LURT. Den kom opp etter 2 timer og mer fulgte i løpet av natta. Fantastisk. Vi som hadde båttur og flyreise ned til KL neste dag. Bleke og skjelvne gikk vi ned til Ewan neste morgen og fortalte han at vi hadde blitt matforgifta kvelden før. Og han kunne fortelle at det var ikke bare oss. Naboene våre også. Og de kunne vi huske at satt rett ved siden av oss på restauranten kvelden før. Ska si deg det ikke var ei blid jente som traska inn på restauranten å sa ifra før vi dro. "4 people got food-poisoning from your food last night!!!!!" Og resten som ble sagt, utelater jeg ;) Vi kom oss til fastlandet uten å spy og bæsje i buksa, og rakk flyet. Ræser-flaks med at været var så dårlig at det var umulig for piloten å lande i KL, så vi måtte SNU (!!!!) og dra tilbake! Vi kom oss til KL 4 timer etter planlagt. Vi var som to slips som kasta oss på senga. Og dagen etter skulle vi  med en 8-timers flyreise til Japan :) Og fra det rare landet der kommer det straks update på :) Just wait and see-la!

¤E¤